spytter substantiv BØYNINGen; spytteren, spyttere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall spytteren ubestemt form flertall spyttere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[spy`t:ər] ETYMOLOGI avledet av spytte med suffikset -er BETYDNING OG BRUK spyttende person ; person som spytter