Det Norske Akademis Ordbok

spurter

spurter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; spurteren, spurtere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spurteren
ubestemt form flertall
spurtere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spu`rtər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av spurte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
idrett
 spurtsterk idrettsutøver
EKSEMPEL
  • en spurter i verdenstoppen