Det Norske Akademis Ordbok

spurning

spurning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; spurningen, spurninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spurningen
ubestemt form flertall
spurninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spu:`rniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt spurning; jf. spurlag
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 gåte
SITAT
  • jf. eventyrtittelen
     
    Spurningen
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr (1852) 21)
     | eldre tittel på eventyret Prinsessen som ingen kunde målbinde