Det Norske Akademis Ordbok

spunning

spunning 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; spunningen, spunninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spunningen
ubestemt form flertall
spunninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spu`n:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Spundung, avledet av spunden 'spunse, sammenføye med not og fjær'; jf. suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
skipsbygging
 fuge i fartøys kjøl og stevn hvor ytterkledning, første bordgang felles inn (for å holde fartøyet sammen og hindre lekkasjer)