Det Norske Akademis Ordbok

sprøyt

Likt stavede oppslagsord
sprøyt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sprøyten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form flertall
sprøyten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sprøit]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til sprøyte; se også sprøyt (nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å sprøyte(s)
 | jf. sprut
SITAT
  • blodet … rant i hjerteslagets takt i kraftige sprøit ut av den halve hånden
     (Per Imerslund Hestene står salet 80 1936)
1.1 
væske som sprøytes
 | jf. sprut
SITATER
  • skummets sprøit
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 428)
  • [hvalen] staar utover fjorden med pust og sprøit tilveirs
     (Johan Bojer Samlede verker IV 154)
     | jf. hvalsprøyt
1.2 
sjøsprøyt
SITATER
  • barbent stod jeg i fyk og sprøit paa ytterste knatten
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 84 1919)
  • sprøjtet stod højt op i fjeldvæggen
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 194 1892)
2 
muntlig
 tynn, ussel drikk (særlig vin)
; skvip
SITATER
  • han har vist noget sprøit paa de flasker der
     (Thomas Krag Fortællinger II 93 1906)
  • et eller annet sprøit som sier sig å hjelpe mot treg fordøielse
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 278 1938)