Det Norske Akademis Ordbok

språktone

språktone 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
særegen tone, særpreg i tekst eller hos skribent
 | jf. språkklang
SITATER
  • at sprogtonen ikke er sagaens og heller ikke skal være det, vil af ovenstaaende være klart
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 330–331)
  • [Asbjørnsen] kan ta på kornet sprogtonen hos en Piperviksgutt
     (Francis Bull Studier og streiftog i norsk litteratur 77 1931)
  • språktonen [i Johan Borgens første skrifter er] umiskjennelig hamsunsk
     (Aftenposten 28.04.2002/Kultur/11)