språkdyrker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd dyrker
BETYDNING OG BRUK
litterært
dyrker av (litterært) språk
; dyrker av forfinet litterær stil
EKSEMPEL
-
hun var en språkkunstner og en språkdyrker