Det Norske Akademis Ordbok

springfart

springfart 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd til springe
BETYDNING OG BRUK
tilløp
; løpefart
; rennefart
SITATER
  • hun [tar] springfart og sparker til ballen det hardeste hun kan
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
  • han [vrengte] av seg T-skjorten, tok seg springfart og hoppet ut i den fristende kulpen
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet 288 2013)