spri - Det Norske Akademis ordbok

spri

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; spriet, spri

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

spriet

ubestemt form flertall

spri

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[spri:]

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk sprēt, jf. nederlandsk spriet 'stang' (beslektet med sprosse), påvirket av spre; samme ord som spryd

BETYDNING OG BRUK

sjøfart

stang til å spenne ut et seil med

SITAT