sprettert
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spretterten, spretterter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spretterten
ubestemt form flertall
spretterter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spre´t:ərt]
BETYDNING OG BRUK
grenet pinne e.l. med gummistrikk mellom grenene, brukt
som lekeskytevåpen
SITATER
-
det er gutter, som med kraftig sprettert har sendt sten mot bilruten(Morgenbladet 1932/247/3/2)
-
skyte tørre erter (eller snarere stålkuler) med … sprettert