spreng substantiv BØYNINGen; sprengen, spreng genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall sprengen ubestemt form flertall spreng UTTALE[spreŋ] ETYMOLOGI til sprenge BETYDNING OG BRUK odontologi stykke av gummi e.l. som tannlege presser mellom tenner for å utvide åpningen mellom dem EKSEMPEL sette på en spreng mellom to tenner for å legge en fylling
