spreng
substantiv
BØYNINGen; sprengen, spreng 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sprengen
ubestemt form flertall
spreng
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spreŋ]
ETYMOLOGI
til sprenge
BETYDNING OG BRUK
odontologi
stykke av gummi e.l. som tannlege presser mellom tenner
for å utvide åpningen mellom dem
EKSEMPEL
-
sette på en spreng mellom to tenner for å legge en fylling