Det Norske Akademis Ordbok

spreder

spreder 
substantiv
BØYNINGen; sprederen, spredere
UTTALE[spre:`dər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sprede (foreldet form av spre) med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person, dyr, plante, institusjon e.l. som sprer noe
 | jf. kulturspreder, smittespreder, gledesspreder
SITATER
  • denne gang skulle sprederen av de skammelige ryktene bli trukket for retten
     (Inger Hagerup Ut og søke tjeneste 15 1968)
  • en spreder av europeisk kultur
     (Ola Bauer Metoden 132 1985)
  • en viktig spreder av litteratur på det nye bokspråket
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 3 224 1998)
  • trekkfugl ser ut til å kunne være en viktig spreder av viruset
     (Aftenposten 19.10.2005/17)
2 
redskap, apparat som man sprer noe med
 | jf. blomsterspreder, flammespreder, lysspreder
2.1 
vannspreder
SITATER
  • midt på plenen suste en spreder, sakte fram og tilbake
     (Ingvild H. Rishøi Historien om Fru Berg 94 2011)
  • sprederen … sto på i hagen vår
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 92)
  • barna som hylende løp inn og ut av vannet fra sprederen
     (Karl Ove Knausgård Om våren 108 2016)