spragle
substantiv
BØYNINGen; spraglen, spragler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spraglen
ubestemt form flertall
spragler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spra`glə]
ETYMOLOGI
trolig av dialektalt sprekle 'prikk'
BETYDNING OG BRUK
2
botanikk
slekt av flerårige planter i leppeblomstfamilien med spraglete
blad i mange farger og fiolette blomster
| vitenskapelig navn Coleus