superlativ
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; superlativet, superlativer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
superlativet
ubestemt form flertall
superlativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[supæ´r-lativ]
ETYMOLOGI
til superlativ (maskulinum)
BETYDNING OG BRUK
(for) sterkt (rosende) ord eller uttrykk
; (overdreven) lovprisning
SITATER
-
i forhold til mig [går det] bestandig i superlativer
-
her hjemme er det ingen som tror på de superlativene kritikken øser over en ute
-
det var særlig [Agnar] Mykles stil, hans språkbeherskelse som fikk anmelderne til å ta frem superlativene
-
superlativene fra publikum svirrer rundt dem da de går ut av salen. Fantastisk! Enestående! Suksess!
-
han snakket forbausende bra engelsk, med en forkjærlighet for fyord og superlativer