spotter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spotteren, spottere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spotteren
ubestemt form flertall
spottere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spå`t:ər]
BETYDNING OG BRUK
1
person som spotter (noen, noe)
SITATER
-
haugianernes fiender og spottere
-
Octave tas av all verden for en munter spotter
2
SITATER
-
verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike(1 Kor 6,10)
-
de [troende] falder fra og bliver spottere
-
[fruene i menigheten] dansede med de værste spottere