spotske verb BØYNINGspotsket, spotsket, spotsking preteritum spotsket perfektum partisipp spotsket verbalsubstantiv spotsking FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[spå`tskə] ETYMOLOGI avledet av spotsk BETYDNING OG BRUK sjelden tale spotsk ; spotte SITAT slet klær det en synder at spodske og prale (Knut Hamsun Munken Vendt 390 1902)
