Det Norske Akademis Ordbok

sportulere

sportulere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsportulerte, sportulert, sportulering
preteritum
sportulerte
perfektum partisipp
sportulert
verbalsubstantiv
sportulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spårtule:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dannet til latin sportula 'liten kurv', se sportel; jf. dansk sportulere
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 lønne ved sportler
SITATER