sportel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sportelen, sportler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sportelen
ubestemt form flertall
sportler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spå´rt(ə)l]
ETYMOLOGI
via tysk Sportel, fra latin sportula 'liten kurv med matvarer'
BETYDNING OG BRUK
1
mest i flertall
pengeavgift, gebyr til statskasse eller kommunekasse for
utført offentlig, rettslig forretning, betalt til vedkommende tjenestemann
som utfører forretningen, tidligere som en del av embetsmenns lønn
SITATER
-
executioner og tvangsauktioner med høie procenter og svære sportler
-
for en mann av ære, som all sin dag har levd på sportler, er det jevngodt med katastrofe [å ikke sitte i formannskapet]
2
muntlig, sjelden
tilfeldig biinntekt