sporemaker substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd -maker BETYDNING OG BRUK om eldre forhold person som har som yrke å lage (ride)sporer SITAT byen [dvs. Christiania] har 1 sporemaker, 1 sverdfeier og 8 urmakere (Kristianias historie III 484 1936)