Det Norske Akademis Ordbok

splittkein

splittkein 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; splittkeinen, splittkein
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
splittkeinen
ubestemt form flertall
splittkein
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spli´tkæin]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk split cane 'kløvd rør, stokk', i denne betydningen forkortet form av splittkeinski
BETYDNING OG BRUK
1 
tremateriale av lagvis limte plater av lette, hulfibrede tresorter, brukt til fiskestenger eller ski
2 
splittkeinski
SITATER
  • jeg gikk på splittkein
     (Tidens Tegn 1936/49/7/4)
  • det er noe standhaftig og kultivert over et par Splitkein
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)