splitter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; splitteren, splittere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
splitteren
ubestemt form flertall
splittere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spli`t:ər]
BETYDNING OG BRUK
komponent som fordeler signaler på ulike kanaler
EKSEMPEL
-
splitter til telefon og modem