Det Norske Akademis Ordbok

spleen

spleen 
substantiv
BØYNINGen; spleenen
UTTALE[spli:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk spleen, grunnbetydning 'milt, miltsykdom', fra gresk splen; etter den antikke oppfatningen at milten var setet for den sorte galle, som gjorde mennesker melankolske og irritable; jf. galle og melankoli
BETYDNING OG BRUK
livslede
; melankoli
SITATER
  • her sitter vi to ofre for tidens overkultur og spleen og filosoferer som om vi sad ved en café melange paa Café Bauer i Berlin
     (Øvre Richter Frich De knyttede næver 23 1911)
  • enstonigheten i hendes tilsynelatende saa straalende liv hadde git hende den spleen, som fødes i skyggen av den ydre glans og rigdom
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 40 1914)
  • [han led] av ungdommens spleen
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 175 1927)
  • [folk drar til forlystelsesstedet Deauville] for at drukne sin spleen
     (A-magasinet 18.08.1927/6)
  • vi kjenner det uttrykk engelskmannen bruker om den som lider av dårlig humør, han har spleen
     (A-magasinet 12.07.1930/6 I. Reichborn-Kjennerud)
  • [selvmordet kan skyldes] et utslag av spleen
     (Hjemmet 1934/3/17 Max Mauser)
     | fra novellen «Det kinesiske brikkespill»
  • en nærmest selvmorderisk spleen
     (Elsbeth Wessel Wien 201 1999)