Det Norske Akademis Ordbok

melankoli

melankoli 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; melankolien, melankolier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
melankolien
ubestemt form flertall
melankolier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[melaŋkoli:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk melankholia, sammensatt av melas 'svart' og en avledning av kholos, khole 'galle', idet man tidligere trodde at tilstanden skyldes et overskudd av «svart galle»; jf. temperament
BETYDNING OG BRUK
1 
tungsinn
; nedtrykthet
SITATER
  • en dyb melancholie har bemægtiget sig min sjel, og trods alle mine forsøg paa at synes og at være munter, beholder den bestandig overvægten
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 86 (1829) Jørgen Moe)
  • [her var] et sundt, stærkt menneske ifærd med at synke hen i haabløs melankoli
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 216)
  • i kongen hersket ilden den røde, og i hertugen rådet den sorte jord: Melankoliens herskerinne
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 14 1972)
  • [NN] får frysninger nedover ryggen av melankolien i musikken til en Miles Davis eller Gustav Mahler
     (Dagbladet 15.12.2013/34)
  • for spesielt følsomme mennesker, som kunstnere, var teorien at det moderne livet kunne føre til utmattelse, melankoli og magebesvær
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 121 2023)
2 
psykiatri
 dyp depresjon kjennetegnet ved tap av interesse for eller glede ved de fleste eller alle aktiviteter, og manglende evne til å reagere med positive følelser
SITATER
  • [Amalie Skram] var bekymret innblandende, ikke minst som mor og svigermor, mer og mer etterhvert som melankolien fikk grepet om henne
     (Liv Køltzow Essays 1975–2004 76 (1995))
  • [Jens Bjørneboes ord] kan minne om beskrivelsen av en depresjon, av melankoliens sorte sol
     (Tore Rem Sin egen herre 45 2009)