spjære
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spjæren, spjærer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spjæren
ubestemt form flertall
spjærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spjæ:`rə]
ETYMOLOGI
variantform av spjær
BETYDNING OG BRUK
1
rift
; flenge
SITAT
-
[de] rev i skyndingen en spjære i teltdugen
2
dialektalt
stoffstykke fullt av spjærer, revner
SITAT
-
Alli skuttet sig og drog ned rullegardinene. De hvite, fillede spjærene var som en trøst [mot det truende mørket]