Det Norske Akademis Ordbok

spiritus

spiritus 
substantiv
BØYNINGen; spiritusen, spirituser
UTTALE[spi:´ritus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin spiritus '(vind)pust, ånde, ånd', i denne betydningen fra middelalderlatin spiritus 'flyktig essens'
BETYDNING OG BRUK
1 
språkvitenskap, tegn i gresk skrift ved vokal eller r i fremlyd
UTTRYKK
spiritus lenis
 [spi:´ritus le:´nis]
 (jf. latin lenis 'ånde')
tegnet ’ brukt til å angi uttale uten pustelyd
spiritus asper
 [spi:´ritus a´s:per]
 (jf. latin asper 'skarp, hard')
tegnet ‘ brukt til å angi uttale med pustelyd (omtrent svarende til h)
2 
kjemi, foreldet
 flyktig væske
 | jf. salmiakkspiritus
3 
især farmakologi
 destillert væske med over 50 % ren alkohol
 | jf. kamferspiritus
3.1 
alkohol
 | jf. sprit
SITAT
  • der var fortæret saa meget spiritus, at en tung døsighet var sunket over skaren
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 190 1900)