spiritus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spiritusen, spirituser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spiritusen
ubestemt form flertall
spirituser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spi:´ritus]
ETYMOLOGI
fra latin spiritus '(vind)pust, ånde, ånd', i denne betydningen fra middelalderlatin spiritus 'flyktig essens'
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap, tegn i gresk skrift
ved vokal eller r i fremlyd
UTTRYKK
spiritus lenis
[spi:´ritus le:´nis]
(jf. latin lenis 'ånde')
tegnet ’ brukt til å angi uttale uten pustelyd
spiritus asper
[spi:´ritus a´s:per]
(jf. latin asper 'skarp, hard')
tegnet ‘ brukt til å angi uttale med pustelyd (omtrent
svarende til h)
3
især farmakologi
destillert væske med over 50 % ren alkohol
| jf. kamferspiritus
3.1
alkohol
| jf. sprit
SITAT
-
der var fortæret saa meget spiritus, at en tung døsighet var sunket over skaren