Det Norske Akademis Ordbok

animisme

animisme 
substantiv
BØYNINGen; animismen
UTTALE[animi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av latin anima 'sjel' med suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 teori, lære om at sjelen (i motsetning til kjemiske eller fysiske krefter) er kilden til liv og grunnlaget for livsfunksjonene hos levende vesener
 | jf. vitalisme
antropologi, religion, psykologi
 tro på, oppfatning om at alle ting og naturfenomener har sjel (eller at de kan ha egenskaper som bevissthet og personlighet, men uten at dette er knyttet til en forestilling om sjel)
 | jf. animatisme
SITAT
  • åndedyrkelsen og animismen florerer i våre sosialvitenskaper
     (Stein Mehren En rytter til fots 64 1975)
spiritisme
 teori, oppfatning om at psykiske okkulte fenomener skyldes ubevisste krefter hos mediene selv