spikke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spikken, spikker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spikken
ubestemt form flertall
spikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spi`k:ə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
småfugl
; spurv