spik substantiv BØYNINGen; spiken, spiker genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall spiken ubestemt form flertall spiker UTTALE[spi:k] ETYMOLOGI av norrønt spík (femininum) 'flis'; beslektet med spiker BETYDNING OG BRUK 1 splint ; smalt stykke tre | jf. spikk 2 tyristikke 2.1 harpiksholdig furuved