Det Norske Akademis Ordbok

spesialskole

spesialskole 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd spesial
BETYDNING OG BRUK
1 
skolevesen, om tidligere forhold
 skole hvor undervisningen er lagt spesielt til rette for barn (med f.eks. tilpasningsvansker, lærevansker eller utviklingshemning) som ikke får et godt nok tilbud i vanlig skole
 | jf. spesialpedagogikk
SITATER
  • vi må og skal ha spesialskole for evneveike
     (Drammens Tidende 08.08.1964/27)
  • barnevernsnemnda bad om at gutten skulle plasseres i spesialskole fordi han var til stor plage for de andre barna i strøket
     (Eva Nordland Det store nederlaget 40 1971)
  • [romanfiguren] Jonas handler instinktivt når han stilles overfor truselen om å begynne på spesialskole, blant ungene kalt «iddioten»
     (Fredrik Wandrup Jens Bjørneboe 60 1984)
  • han var født med cerebral parese, og hadde gått på spesialskole helt fra første klasse
     (Lise Blomquist Blåveispiken 19 1998)
2 
(grunn)skole spesielt tilpasset elever med bestemte evner eller interesser
SITAT
  • Jevgenij Barabanov … gikk på en spesialskole i Leningrad for barn med kunstneriske anlegg
     (Nils Morten Udgaard Sovjet‑Unionen 207 1977)