Det Norske Akademis Ordbok

spesialpedagogikk

spesialpedagogikk 
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av spesial og pedagogikk
BETYDNING OG BRUK
skolevesen
 fag, arbeidsområde rettet mot spesialisert undervisning og opplæring av personer med funksjonshemninger, lære- og tilpasningsvansker e.l.
SITATER
  • jeg hadde drevet med barne- og ungdomspsykiatri, spesialpedagogikk og kommunal klubbvirksomhet
     (Torild Skard Hverdag på Løvebakken 202 1981)
  • han leste spesialpedagogikk for tida og kanskje skulle han skrive særoppgave på broren sin
     (Erling Pedersen Smaken av jern 172 1998)