pedagogikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pedagogikken, pedagogikker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pedagogikken
ubestemt form flertall
pedagogikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pedagogi´k:]
ETYMOLOGI
via tysk Pädagogik, fra gresk paidagogike (tekhne) 'oppdragelseskunst', til paidagogikos, se pedagogisk;
jf. -ikk
BETYDNING OG BRUK
læren om undervisning og oppdragelse (i institusjoner)
EKSEMPEL
-
professor i pedagogikk
SITATER
-
skolevesenet stammer fra middelalderen og pedagogikken fra opplysningstiden
-
hun leste pedagogikk(Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 80)