Det Norske Akademis Ordbok

pedagogikk

pedagogikk 
substantiv
BØYNINGen; pedagogikken, pedagogikker
UTTALE[pedagogi´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Pädagogik, fra gresk paidagogike (tekhne) 'oppdragelseskunst', til paidagogikos, se pedagogisk; jf. -ikk
BETYDNING OG BRUK
læren om undervisning og oppdragelse (i institusjoner)
EKSEMPEL
  • professor i pedagogikk
SITATER
  • skolevesenet stammer fra middelalderen og pedagogikken fra opplysningstiden
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • hun leste pedagogikk
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 80)