spesifisere - Det Norske Akademis ordbok

spesifisere

verb

MODERAT BOKMÅLspesifiserte, spesifisert, spesifisering

preteritum

spesifiserte

perfektum partisipp

spesifisert

verbalsubstantiv

spesifisering

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[spesifise:´rə]

ETYMOLOGI

fra middelalderlatin specificare, av latin species, se spesies, og facere 'gjøre'; jf. suffikset -fisere

BETYDNING OG BRUK

beskrive, utlegge i detalj

; angi punkt for punkt

; utdype

EKSEMPEL

SITATER

av grunner som vi ikke behøver å spesifisere …, velger [arbeiderkvinnen] i 1957 å ikke arbeide i industrien

(Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
den norske regjering skulle hver måned sende spesifiserte oppgaver over eksporten til Storbritannia

(Odd-Bjørn Fure Mellomkrigstid 312 1996)
det vil være et visst sprang fra å fastslå at det foreligger en personlighetsforstyrrelse, til å spesifisere hvilken type

(Jon Geir Høyersten Personlighet og avvik 187 2000)
vi betalte til nonnene på et kontor, en skikkelig spesifisert regning

(Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)

1.1

oppgi, meddele uttrykkelig

SITAT

[han] føyde til at han i testamentet ville spesifisere at min gjeld til ham var slettet

(Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)

beskrive ønskede egenskaper ved, krav til et produkt e.l. som bestilles

; spekke

| jf. kravspesifikasjon

EKSEMPEL