Det Norske Akademis Ordbok

spekel

spekel 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; spekelet, spekler
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
spekelet
ubestemt form flertall
spekler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spe:´kəl]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin speculum 'speil', til specere 'se på, observere'; samme ord som spekulum
BETYDNING OG BRUK
medisin
 instrument brukt til å holde sårkanter og vegger i kroppsåpninger fra hverandre ved undersøkelse eller behandling, særlig brukt ved vaginal undersøkelse
SITATER
  • [legen] sier at han skal stikke inn spekelet, at jeg skal slappe av
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør 101 2000)
  • det føres selvholdende spekel inn i nesen
     (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske lægeforening) 28.08.2003)
  • spekelet [settes] inn. Det må til for å se den delen av livmorhalsen som er synlig i toppen av skjeden
     (Nan Birgitte Oldereid Hvorfor blir jeg ikke gravid? 194 2023)