Det Norske Akademis Ordbok

spekulum

spekulum 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; spekulumet, spekula, spekulaene
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
spekulumet
ubestemt form flertall
spekula
bestemt form flertall
spekulaene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spe:´kulum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin speculum 'speil', til specere 'se på, observere'
BETYDNING OG BRUK
medisin
 instrument brukt til å holde sårkanter og vegger i kroppsåpninger fra hverandre ved undersøkelse eller behandling
SITATER
  • en sykepleier holder henne i hånda mens gynekologen setter inn spekulumet og fører en ultralydprobe inn i henne
     (Liv Bjørnhaug Johansen Diagnose: kvinne 27 2023)
  • [jeg kan] legge meg i en gynekologstol og spre beina, la legen bruke et spekulum for å åpne meg, før han eller hun fører et tynt kateter inn i livmoren og sprøyter sæden inn i meg
     (Pia Edvardsen En velskapt pike 62–63 2024)