Det Norske Akademis Ordbok

speede

speede 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspeedet, speedet, speeding
preteritum
speedet
perfektum partisipp
speedet
verbalsubstantiv
speeding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spi:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk speed (verb); jf. speed (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
teknikk
 øke hastighet eller turtall
UTTRYKK
speede opp
 (jf. engelsk speed up)
muntlig
 sette opp farten
  • [bilen] speeder op, og når innpå Rables
     (Erling Winsnes Strandhugg 116 1928)
  • det gjorde vondt i brystet å kjøre langsomt, så han speedet op, men da gjorde det vondt å kjøre fort også
     (Ernst Orvil Hvit uro 82 1937)
  • sjåføren speeder opp for å komme unna
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 210 1945)
  • jeg speedet opp og trakk nesten armen av meg for å få Bamse fort forbi huset til denne busemannen
     (Babbis Friis Baastad Ikke ta Bamse 87 1964)
  • plutselig speedet han opp så jeg rykket bakover
     (Tove Nilsen Kvinner om natten 13 2001)
  • jeg speedet opp for å kjøre inn på [motorveien]
     (Karl Ove Knausgård Om våren 158 2016)
2 
muntlig
 
speede seg
 ruse seg på speed
SITATER
  • Alex speedet seg gjennom stjernetilværelsen
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 202 1987)
  • det er én ting å la være å speede seg. En annen ting er å la være å omgås folk som gjør det
     (Tvedestrandsposten 18.06.2009/11)