Det Norske Akademis Ordbok

speditør

speditør 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; speditøren, speditører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
speditøren
ubestemt form flertall
speditører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[speditø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Spediteur, til italiensk spedire; jf. suffikset -tør
BETYDNING OG BRUK
handel
 person som driver spedisjon
; spedisjonsfirma