Det Norske Akademis Ordbok

speaker

speaker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; speakeren, speakere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
speakeren
ubestemt form flertall
speakere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spi:´kər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk speaker 'taler', avledet av speak 'tale, snakke'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold i Storbritannia
 president i Underhuset
SITAT
  • Husets speaker måtte … gripe inn for å gjenopprette ro og orden
     (VG 18.07.1962/5)
1.1 
også om forhold i land utenfor Storbritannia
 president for nasjonalforsamlingen
SITATER
  • speakeren i parlamentet [i Libanon] skal være muhammedaner av shia-slekten
     (Dagbladet 1969/72/9/2)
  • Richard Herrmann Victoria 225 1987
2 
person som betjener høyttaler ved større idrettsstevne, sammenkomst e.l.
 | jf. herold
SITATER
  • et lite tilløp til piping da fjerde utsettelse [av hopprennet i Holmenkollen] ble annonsert, stagget speakeren
     (Aftenposten 1950/109/12/3)
  • [NN var] kveldens speaker og bandt det hele sammen på en fin måte
     (Østlandets Blad 1968/37/2/4)
  • speakeren prøvde forgjeves å tenne begeistringen blant det fåtallige publikummet
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)
  • det lille tårnet der speakeren hadde plassen sin
     (Zeshan Shakar Gul bok 166 2020)