spatie
substantiv
BØYNINGen; spatien, spatier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spatien
ubestemt form flertall
spatier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa:´tsiə]
BETYDNING OG BRUK
typografi, om tidligere forhold
smaleste blindtype til
regulering av avstanden mellom bokstaver eller ord
EKSEMPEL
-
ett-punkts, to-punkts spatie