Det Norske Akademis Ordbok

spatie

spatie 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; spatien, spatier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spatien
ubestemt form flertall
spatier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa:´tsiə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
tilbakedannelse til spatier, flertall av spatium, se spatium; jf. nederlandsk spatie
BETYDNING OG BRUK
typografi, om tidligere forhold
 smaleste blindtype til regulering av avstanden mellom bokstaver eller ord
EKSEMPEL
  • ett-punkts, to-punkts spatie