spasergjenger
substantiv
BØYNINGen; spasergjengeren, spasergjengere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spasergjengeren
ubestemt form flertall
spasergjengere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spase:´rjeŋər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
foreldet
person som spaserer
; fotgjenger
SITAT
-
nu ligger disse partier [av Akershus festning] stille og forladt – dobbelt deilig i sin ensomhed for de spasergjengere, der trods forandret mode og smag fortrække denne vandring for alle andre i byens nærhed