Det Norske Akademis Ordbok

promenere

promenere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpromenerte, promenert, promenering
preteritum
promenerte
perfektum partisipp
promenert
verbalsubstantiv
promenering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prom(ə)ne:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk promener, fra senlatin prominare 'drive, føre frem', av pro- og minari 'true'
BETYDNING OG BRUK
dels spøkefullt
 spasere
SITATER
  • De har visst aldrig promeneret med en dame under armen før, herr Lyngstrand
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 66 1888)
  • det er mange som promenerer i det deilige været
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch LBK 1996)
  • [hun hadde] nesten lyst til å gi opp hele kunsten, og heller bruke tiden sin for eksempel til å promenere i sentrumsgatene
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)