Det Norske Akademis Ordbok

sparringpartner

sparringpartner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa´r:iŋpartnər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk sparring partner, jf. sparring, sparre og partner
BETYDNING OG BRUK
idrett, særlig kampsport
 treningsmotstander
overført
 motstander som man sammenligner styrke med, prøver seg mot
SITAT
  • er Storbritannia … den rette sparring-partner [for Sovjet-Samveldet] i en forestående militær konfrontasjon
     (Arbeiderbladet 1970/244/2/7 Bjørn Hansen)
2.1 
diskusjonspartner
SITATER
  • det er min sønn på 14 år som har vært min viktigste sparringpartner i skrivingen av boken
     (Aftenposten 08.11.2015/del 2/28)
  • som voksne er vi klokere, tryggere og har mer erfaring og livskunnskap, og kan være interessante, spennende og konstruktive sparringpartnere for andre mennesker
     (Fanny Duckert Kvinne 50+, hva nå? 220 2024)