sparring
substantiv
BØYNINGen; sparringen, sparringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sparringen
ubestemt form flertall
sparringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa`r:iŋ]
ETYMOLOGI
forkortet form av sparringpartner; jf. sparre
BETYDNING OG BRUK
idrett
sparringpartner
SITAT
-
[de to ungguttene] er meget gode å ha som sparringer(Bergens Arbeiderblad 1968/303/6/5)