spannrem
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk spanrēm, første ledd til spannen 'spenne' (verb), annet ledd jf. rem; jf. dansk spandrem, av samme opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
skomakerfag, om eldre forhold
rem til å holde arbeidsstykket spent over knærne med,
særlig når man må ha begge armene fri
SITATER
-
[han satt] paa sin trebenede stol med læst og spandrem på knæet, flikkende skoe og støvler(Bergens Stiftstidende 20.01.1842/3/1)
-
[skomakeren Paal Putten] over sin spandrem luder
2
metonymisk
(håndverks)mesters avstraffelse i form av slag med spannremmen
; spannremslag
SITAT
-
gjorde vi noe galt eller lurte oss unda, så var det spannrem over nakken. Jeg ble lovet spannrem hver dag, men jeg slapp som oftest unda(Agder Tidend 22.03.1948/3)