Det Norske Akademis Ordbok

spanke

spanke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspanket, spanket, spanking
preteritum
spanket
perfektum partisipp
spanket
verbalsubstantiv
spanking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dialektalt spane (seg) 'gå stram og strunk', beslektet med spenne; jf. tilsvarende dansk form spanke; jf. også avledningen spankulere
BETYDNING OG BRUK
gå stiv og stram (og stolt, verdig)
SITATER
  • hellebardierer, som i forgemakket spanke
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 299)
  • [en] hvid hane, som kroende sig spankede frem og tilbage i svalen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 294 1879)
  • [de] kom spankende i skinnende lakksko
     (Gabriel Scott Sommeren 27 1941)
  • Notto Fipp stod tross alt oppreist og han slepte seg ikke frem, han spanket
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)