Det Norske Akademis Ordbok

spanking

spanking 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; spankingen, spankinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spankingen
ubestemt form flertall
spankinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spæ´ŋkiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk spanking, til spank 'slå (en person) med flat hånd'; jf. suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
slag, pisking som del av seksualakt
SITATER
  • intim massasje – spanking – gruppesex
     (Dagbladet 1970/98/8/1)
  • vi har, hysj-hysj kjære kunder, også dukker som behersker spanking
     (Rolf Egil Moe Ragnarok 15 1982)
  • denne klubben sendte meg hver måned en ny film, som regel om og med lesbisk spanking
     (Odd W. Surén Dråper i havet 50 1998)