Det Norske Akademis Ordbok

spakne

spakne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspaknet, spaknet, spakning
preteritum
spaknet
perfektum partisipp
spaknet
verbalsubstantiv
spakning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa:`knə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av spak
BETYDNING OG BRUK
1 
om person
 bli spakere
; bli fredelig(ere) og (mer) medgjørlig
; falle (mer) til ro
SITATER
  • [villstyringene] spaknet altid, naar han snakked dem tilrette
     (Sigrid Undset Korset 172 1922)
  • min åpenbare skam fikk mannen til å spakne
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
  • skriket spaknet, han strakte armene mot meg
     (Tina Åmodt Den andre moren 77 2023)
UTTRYKK
spakne av
bli spakere
  • fik [læreren] brillerne paa, da var han morsk kar. Senere udover spagned han gjerne af
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 364 1904)
  • Geissler hadde vel gaat i en stor spænding, nu spaknet han av
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 240 1917)
     | falt han til ro
2 
særlig om vind, vær, sjø
 bli spakere
; stilne
; løye
SITATER
  • udover formiddagen spagnede vinden
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 443 1903)
  • midt inne på fjorden spakner plutselig vinden
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
UTTRYKK
spakne av
bli spakere