Det Norske Akademis Ordbok

sover

sover 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; soveren, sovere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
soveren
ubestemt form flertall
sovere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[så:`vər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sove med suffikset -er; til dels brukt med henspilling på legenden om de (hellige) syv sovere, legende om syv kristne martyrer som omkring 250 e.Kr. skal ha blitt murt inne i en hule hvor de falt i søvn og sov i nesten 200 år; se også syvsover
BETYDNING OG BRUK
person som sover (lenge)
SITAT
sløv, slapp person
SITAT