sosialkurator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
administrasjon
person (ansatt ved sykehus, fengsel, bedrift, institusjon)
som gir råd og hjelp i personlige og sosiale spørsmål
| jf. kurator
SITATER
-
sosialkurator ved Ullevål sykehus’ VI avdeling(Verdens Gang 1950/294/4/5)
-
sosialkuratoren hadde lagt merke til at jeg var en slik flink fange som lånte masse bøker på biblioteket, og så skaffet hun meg jobb i magasinet på UB(Lars Saabye Christensen Jokeren 41 1981)
-
sosialkuratorer og politimenn fungerer som normaliseringsteknokrater