Det Norske Akademis Ordbok

kurator

kurator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kuratoren, kuratorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kuratoren
ubestemt form flertall
kuratorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kura:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin curator, avledet av curare 'dra omsorg for'
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 person som ivaretar en annens interesser
; verge
1.1 
person som varetar institusjons, selskaps, lands interesser
SITAT
  • han blev general og kurator for universitetet i Dorpat
     (Clara Tschudi Goethes Moder 97 1916)
2 
ansvarlig for (kunst)utstillinger
SITATER
  • retrettpost som kurator for det nye middelaldermuseum
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 170 1938)
  • [han] var kurator for den store arkitekturbiennalen i Venezia sist sommer
     (osloby.no (Aftenposten) 27.03.2015)
3 
sosialkurator
 | jf. sosionom
SITATER
  • femten år som oppsøkende kurator
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 244 1974)
  • kuratorene både fra Distrikts- og Hjemmehjelpskontor [var] der for å yte oss den hjelp de kunne
     (Gunnar Bull Gundersen Historien om min syke mor 26 1976)