Det Norske Akademis Ordbok

sosialitet

sosialitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sosialiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sosialiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sosialite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin socialitas (genitiv socialitatis) 'fellesskap', avledet av socialis; se sosial; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 det å være sosial
; interesse for eller evne til å omgås og leve sammen med andre
SITATER
  • selv borgerfestene den 17de mai meddeler den [dvs. embetsstanden på landet] ingen ædlere socialitet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,2 435)
  • byen har vært sivilisasjonens livsrom og fødested, her har menneskene utviklet sin sosialitet, i hjemmeliv og uteliv
     (Elsbeth Wessel Wien 16 1999)